Langt vanskeligere å spore pengene i andre systemer.

Når folk flest hører ordet kryptovaluta er det som regel navnet Bitcoin som rasler i bakhodet. Det er den mest kjente av alle kryptovalutaene, og den de av oss som ikke har temaet som hobby eller jobb stort sett har hørt om.

I dag kunne VG melde at Anne-Elisabeth Falkevik Hagen - som er gift med en av Norges rikeste menn - er forsvunnet fra sitt hjem på Lørenskog. I parets bolig ble det funnet en skriftlig beskjed der det kreves ni millioner euro i løsepenger.

Og det er i en annen valuta enn Bitcoin løsepengene kreves i: Monero, eller XMR. Det er det noen åpenbare årsaker til.

Hovedårsaken er muligens at Monero gir helt anonyme betalinger til og fra sender og mottaker. Her er det kryptering i hvert eneste ledd, i motsetning til Bitcoin der aktiviteten foregår forholdsvis åpent.

Med andre ord: Både beløp og mottakerne av beløpene er anonymisert. Det er nær umulig for politiet å spore pengene. Under WannaCry-angrepet i 2017 ble pengene etter en tid flyttet fra Bitcoin til nettopp Monero, og teoriene den gang handlet om at menneskene bak angrepet ønsket å sikre seg mot sporbare transaksjoner.

I februar i fjor skrev også Bloomberg om hvordan kriminelle flyktet fra Bitcoin til kryptovalutaer med sterkere anonymitet, som nettopp Monero.

Les også: Lørenskog-forsvinningen - dette er saken (VG.no) »

De mest anonyme valutaene

I hopen av ulike valutaer er det et lite knippe som spesialiserer seg på det samme som Monero, altså anonyme betalinger. Andre eksempler er Zcash og Bytecoin.

Bitcoin og mange av tingene som likner er ikke i seg selv laget for å være anonymt. Du får en adresse som er et tall fremfor navnet ditt, men så fort det tallet eventuelt er koblet til navnet ditt, vil alle kunne se overføringene til og fra den kontoen.

Anonymiteten Bitcoin byr på kan sammenliknes med at du har en e-postadresse som bare er uleselig bokstavsalat. I utgangspunktet er ikke navnet ditt lesbart ut fra den, men fra det punktet der navnet ditt og den e-postadressen dukker opp på samme sted på internett er den sannsynligvis ikke anonym lenger.

Bare utvinningsteknikken er felles

I Bitcoin-systemet er «ledgeren» helt åpen. Det vil si at hvem som helst som er koblet til nettverket av såkalte Bitcoin-noder, PC-er som utvinner eller bruker valutaen, kan se det som skjer. De vil kunne se når ditt identifikasjonsnummer har sendt eller mottatt penger, de vil kunne se hvor mye og når transaksjonen skjedde.

At Bitcoin er en kryptovaluta handler ikke om anonymiten tjenesten tilbyr. Det til tross for at den ofte snakkes om som favoritt for lyssky betalinger. Kryptoen her handler rett og slett om måten pengene utvinnes på og hvordan de bekreftes gyldige.

De mange enorme datasentrene som utvinner Bitcoin jakter konstant på svaret på et stort regnestykke. De må prøve mange millioner ulike tall som kan vise seg å være løsningen på likningen, og når de endelig klarer å løse et slikt regnestykke er en ny Bitcoin, eller del av en, utvunnet. I den prosessen ligger det en kø av transaksjoner klare til å bli skrevet inn i systemet.

Kryptoen her er altså selve regnestykket. Du kan ikke uten videre dikte opp et tall og si «jeg har denne Bitcoinen her» til systemet. Det tallet som skal til for å gi grønt lys er kjempelangt, og kun ett av nær uendelig antall slike tall som ikke vil passe.

Du kan si det slik at kryptodelen av Bitcoin på sett og vis er vannmerket og sikkerhetstråden i seddelen. Den lar systemet bekrefte at pengene er gyldige, gangbare og dine.

Skjuler sender, mottaker og beløp

For tjenester som Monero og Zcash skjules i tillegg avsender, mottaker og beløp. På sett og vis skjules også tiden det skjer på. Alt dette i tillegg til at måten pengene utvinnes på likner veldig på Bitcoin. De deler altså det som gjør kryptovalutaer til kryptovalutaer, men er likevel svært ulike.

Monero oppnår dette ved å bruke noe som kalles en ringsignatur (Ring Signature) og konfidensielle ringtransaksjoner. De to begrepene er i utgangspunktet sider av samme sak.

En digital signatur er en kryptonøkkel som brukes til å gi tilgang på eller bekrefte at innholdet kommer fra riktig sted, eller er det det utgir seg for å være. Det er altså forholdsvis komplekst i seg selv.

Som å kjøre bil med mange nummerskilt

Men en ringsignatur går ut på at du ikke bare bruker din egen nøkkel. I stedet bruker du din private nøkkel, den som ingen andre skal vite om, sammen med andre menneskers offentlige nøkkel. Ut av et regnestykke med disse ingrediensene kommer det en helt ny nøkkel. Hvis du kjenner din egen nøkkel kan du jobbe deg tilbake til dine transaksjoner og penger. Men andre uten din private nøkkel vil ikke kunne gjøre det.

Samtidig vil systemet bekrefte at transaksjonen, eller pengene, kommer fra en person i gruppen. Det er ikke mulig å si noe om hvem det er i gruppen det gjelder uten å ha tilgang på de private nøklene.

Veldig forenklet blir det litt som å kjøre en bil med 20 samtidige nummerskilt på.

Blander ulike overføringer

Også overføringene av penger skjules på samme måte. I kryptosystemene ligger det alltid overføringer klare til godkjenning, og det er som regel en liten kø for å få dem innlemmet i bokføringen, eller ledgeren om du vil. Men der Bitcoin gjør alt på en noenlunde systematisk måte fungerer ringtransaksjonene motsatt; her blandes informasjon fra mange ulike deltakere i nettverket. Igjen er det kun mulig for en person med sin egen nøkkel å se sine egne penger eller overføringer.

For utenforstående vil det altså ikke være mulig å se at det har blitt overført penger mellom to ulike personer eller selskaper engang, slik det i utgangspunktet er med Bitcoin. Og skulle du klare å identifisere enkelttransaksjoner vil neste tilnærmede umulighet være å peke rett på mottaker eller avsender.

Hvordan blokkjeder og kryptovaluta fungerer kan du lese mer om i denne guiden »